Er en lav allokering til aktiva riktig strategi for deg? Klientanalyse

Modellen hvor man har en lav allokering til aktiva har blitt standard i mange bransjer i 2021. Å fokusere på drift og teknologi i stedet for harde eiendeler kan være veldig fornuftig.

Malene Walderhaug Moholt
Malene Walderhaug Moholt
Mennesker sitter rundt et avlangt bord og diskuterer

Lav aktiva allokering ble en gang sett på som kun en defensiv taktikk brukt av underpresterende selskaper, men er nå en strategi og forretningsmodell som er i ferd med å bli et viktig verktøy for å stimulere vekst og styrke selskapet.

Selskaper som praktiserer en slik strategi, investerer mer i drift enn de gjør i harde eiendeler. Ved å minimere kostnadene og risikoene forbundet med å eie en betydelig mengde sikkerhet, maksimerer selskaper sin fleksibilitet og evne til å skalere raskt.

Denne tilnærmingen er et avvik fra den vertikalt integrerte tilnærmingen som tradisjonelt er tatt av mange av verdens største selskaper. Vertikalt integrerte selskaper fokuserer på å eie så mye av produksjons- og distribusjonsprosessen som mulig. Ved å gjøre dette, prioriterer de å anskaffe materielle eiendeler som eiendom, maskiner, infrastrukturer og forretningsavdelinger.

Hvorfor er det populært med lav allokering til aktiva?

Etter at selskaper har gått gjennom COVID-19 perioden og blitt nærmest tvunget til å innovere, revurderer mange nå hvordan eiendelene deres stemmer overens med selskapets kjernekompetanse. For å bruke kapital bedre og optimere selskapets verditilbud til både kunder og aksjonærer, ser noen nå etter en strategi med redusert allokering til aktiva for å oppnå konkurransefortrinn og forbedre økonomiske resultater.

Strategien er også noen ganger referert til som økosysteminnovasjon, fordi den innebærer å overføre eiendeler og kapasiteter som ikke er sentrale for selskapet til tredjeparter i det bredere økosystemet for å øke organisasjonens styrke og fokus på kjernekapasiteter. En organisasjon kan for eksempel selge eller flytte produksjonsvirksomheten, distribusjonen eller teknologiutviklingen slik at den kan rette mer fokus mot merkevarebygging, salg og markedsføring. Disse strategiene, når de er nøye planlagt og utført, kan redusere kompleksiteten, skape nye inntektsstrømmer, forbedre innovasjon og bidra til å drive høyere avkastning på kapital.

I tillegg til tradisjonelle forsyningskjedefunksjoner som produksjon og distribusjonsmidler, omfatter strategien andre funksjoner som salgsdrift, forskning og utvikling, med mer. Spesielt tjenester innen IKT, finans, HR og eiendom kan være relevante. Avhengig av selskapstypen kan også indikerte salg, markedsføring, kundeopplevelse, produksjon, distribusjonssentre og omvendt logistikk også være relevante områder for denne strategien.

Planlegging og gjennomføring

Selv om en strategi med lav allokering til aktiva kan skape verdier og bidra til å redusere kompleksiteten, må organisasjoner nøye vurdere avveiningene mellom å eie eiendelene selv eller å overføre dem til en annen part. Selskaper begynner vanligvis sin reise ved å identifisere hvilke eiendeler og evner som er kjernen for å levere verdi til kundebasen deres. Det kan ta opp mot 1-2 år å implementere en slik strategi. En rask fire til seks ukers innsats for å kortliste målkapasiteter kan imidlertid gjøre det mulig for bedrifter å gjennomføre en økosystemskanning etter potensielle partnere og bygge en forretningscase.

Til tross for mulighetene, finner organisasjoner det ofte utfordrende å endre på sine eksisterende forretningsmodeller og gå over til en strategi som innebærer en lavere allokering til aktiva. Samordning av flere parter kan være en barriere for å ta spranget. Det å finne den rette partneren, strukturere avtalen eller bestemme langsiktig styring kan være vanskelig.

Dette er ikke en strategi som automatisk vil fungere for ethvert selskap, men det er noe som er verdt å vurdere for alle selskaper som ønsker å innovere.